Viser innlegg med etiketten DKL 102. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten DKL 102. Vis alle innlegg

søndag 25. januar 2009

Nettsamfunn som potensiell læringsarena

Sosial web som potensiell læringsarena

En fagartikkel skrevet av Jarl Kåre Haukaas


I løpet av de siste årene har brukerne av forskjellige nettsamfunn eksplodert. I følge Petter Bae Brandtzæg, som har forsket på nordmenns bruk av ulike nettsamfunn, er hver femte nordmann mellom 25 og 75 år innom nettsamfunnet sitt daglig. Som pedagoger er dette interessant med tanke på læringspotensialet som ligger i disse nettsamfunnene. Burde ikke skolene vurdere slike nettsamfunn som en potensiell læringsarena?


Den britiske sosiologen og forskeren Neil Selwyn er kritisk til bruken av sosial web som læringsverktøy i skolen. Essensen i artikkelen "Web 2.0 applications as alternative environments for informal learning- a critical review" kan deles opp slik:

  • For lite reliabel forskning på nytteverdien av dette som verktøy i skolen.

  • Brukerne av web 2.0 er i stor grad passive mottakere og i svært liten grad bidragsytere.

  • Unge brukeres nettsikkerhet, egen nettatferd og utrygg bruk av slike nettapplikasjoner begrenser og/eller utelukker nytteverdien for denne gruppen i skolesammenheng.

  • Forskning viser at spesielt barn ikke er forsiktige nok ved fildeling med andre.


  • Brukere med liten eller ingen kunnskap om nettsamfunn kan oppleve digital eksklusjon og digital apati.

  • Lite grunnlag for å si at bruk av web 2.0 er et bedre verktøy ved formell læring.

Den amerikanske kulturelle antropologen Michael Wesch, som underviser ved Kansas State university, har en helt annen innfallsvinkel på bruken av nettsamfunn som læringsarena. I hans artikkel "Anti-teaching: Confronting the crisis of significance" har han fokus på at den utdaterte tradisjonelle undervisningen skaper uengasjerte elever som i virkeligheten ikke lærer særlig. Slik undervisning kan stå i veien for læring, mener han. Lese, huske og reprodusere er en del av læring, men den virker innholdsløs og meningsløs på de fleste studenter. Studenter han mener bare vil være opptatt av å bestå eksamen med minst mulig innsats i mangel på relevant meningsinnhold.

Han mener videre at autoritetsbegrepet i dagens digitale samfunn snart er en saga blott fordi "nobody is smarter than everybody" og viser til nettsamfunnet Wikipedia hvor hvem som helst kan være redaktør for fakta. Mening i læringssituasjoner er sentralt for Wesch. Optimal læring skjer igjennom produksjon, deling og samarbeid med sine medmennesker som på nett hvor autoritetsmenneskene står på lik linje med alle andre. "Focusing on the quality of learning, rather than the quality of teaching transforms the entire educational agenda". Wesch er opptatt av at elevene selv skal bidra til å skape fremtiden og at de gjennom denne erkjennelsen skaper innhold og mening i sin egen læringsprosess. Web 2.0 er plattformer hvor slik meningsfull læring kan skje mener han. Å skape et læringsmiljø hvor aktiv deling med mange skaper en læringsatmosfære hvor man deler med andre, bidrar med informasjon, lærer seg å være kritisk til kilder og hvor man kan dele relevante kilder med andre for felles faglig oppdatering.

Wesch og Selwyn er ikke i utgangspunktet så uenige som det i umiddelbart ser ut. Wesch underviser på universitet og Selwyns ankepunkter dreier seg mer om yngre elever enn hva Wesch holder sine foredrag om. Etter å ha sett fordrag på nett og lest artikler fra begge fagfolk, kan det virke som om alder har en signifikant betydning for når, og ikke minst hvordan, man kan implementere slike nettsamfunn som et verktøy i undervisningen. Dette fordi dette er et verktøy som kan misbrukes og kan være direkte farlig for uvitende barn i møte med en verden hvor de lett kan bli ofre for egen uvitenhet uten særdeles kyndig veiledning. I en universitetsatmosfære kan et slikt samfunn bidra til økt fokus på egen og andres læring hvor alle er bidragsytere til egen og andres læring som skaper en meningsfull læringssituasjon for studentene.


Nettsamfunnenes potensielle læringspotensiale er relevant og åpenbart tilstede i skolesituasjonen, men dette er et verktøy som man skal bruke når det er behov for dette i likhet med andre digitale verktøy. Et annet moment som blir tydelig er at nettsamfunnenes innhold og muligheter utvikles enormt raskt. Nettsamfunnene i fremtiden kan fort ivareta Selwyns bekymringer og samtidig aktivt brukes av universiteter som en meningskapende læringsplattform hvor man lærer av sine likemenn i store nettverk av skapende hjerner.

Litteraturliste:


Selwyn, Neil (2008) Web 2.0 applications as alternative environments
for informal learning - a critical review
, Institute of Education, University of London [Internett] Tilgjenglig fra http://www.oecd.org/dataoecd/32/3/39458556.pdf

Wesh, Michael (2008) Anti-teaching - Confronting the crisis of significanse, Education Canada Vol, 48 (2) [Intenett] Tilgjengelig fra: http://www.cea-ace.ca/media/en/AntiTeaching_Spring08.pdf



Ressurser:

Selwyn,Neil (2008) Social networking and education: A critical perspective, presentasjon på konferanse om sosial web og læring, Universitetet i Oslo [Internett] Tilgjenglig fra www.nssl.no/filearchive/neil_selwyn_oslo.pdf


Wesh, Michael (2008) A portal to media litteracy, Foredrag, University of Manitoba [Internett] Tilgjenglig fra http://www.youtube.com/watch?v=J4yApagnr0s